Torhild døde fredfullt 16 september. Midt i sorgen er vi glade for at hun fikk oppleve åpningen av utstillingen med så mye varme fra alle og beundring for alt hun fikk gjort.
​
Vi har derfor valgt å utvide utstillingsperioden slik at utstillingens siste dag blir 27. september.

Vi velger å utvide utstillingsperioden for utstillingen "Siste akt" med Torhild Berg med en uke. Siste mulighet for å se denne unike utstillingen er da 27. september 2026. 

​Indre Østfold Kunstforening
Storgata 28, 1850 Mysen
www.iokunstforening.no
Åpningstider:
Lør/søn 12.00-15.00
​Torsdag 16.00-19.00, eller etter avtale. Kontakt Halvard Haugerud Tlf. 90179811

Kunst og hverdag flyter ofte over i hverandre i Berg sine verk, der gjenbruk og omformulering av hverdagens mange trivielle og funksjonelle objekter har vært gjennomgående. Objekter som ellers ville ha gått til spille, blir omsorgsfullt ivaretatt og gitt nytt liv. Mange av verkene hennes har ofte fungert som en type helende reparasjonsarbeider, der et slitent eller ødelagt hverdagslig objekt fra hus og hjem som en vase eller tallerken har gjenoppstått med ny identitet og form gjennom en sammenføyning med et nytt materiale som mosaikk eller tekstil. Disse objektene svever ofte i en hybrid og tvetydig tilstand mellom tapt funksjon og uttrykksfull form, mellom det industrielle og håndens arbeid.

Tvetydighet finner man også i andre arbeider der den opprinnelige konstruksjonen av et møbel dissekeres og gjenskapes til surrealistiske og absurde skulpturer. Et sentralt verk i Bergs sin tidlige produksjon fra 90-tallet er er et sofalignende møbel trukket med svart fløyel med kroppslige former som flyter ut over gulvet, verket «Russisk kaviar», et objekt som både er forførerisk og frastøtende på en og samme gang, og som finner gjenklang i Freuds begrep Das Unheimlich (Det uhyggelige). Møblenes opprinnelige funksjon dekonstrueres og blir til skulpturelle karakterer med uklare funksjoner, likt surrealistenes psykologiske objekter. Denne foruroligende opplevelsen av at av kjente gjenstander flyter over i fremmede og ukontrollerbare former er noe som man finner i flere av hennes skulpturelle verk.

Objekter som refererer til taktilitet og kropp går også igjen i flere av hennes arbeider. I en installasjon vist i under perioden med Covid finner vi en serie organiske skulpturer i papp på pidestaller av dekonstruerte møbler, som gir assosiasjoner til både kropp, organer og mikrober. Skulpturene balanserer mellom glatte innbydende, hudligende overflater og en følelse av noe urovekkende som kan komme til å briste og eksplodere innenfra. I en installasjon tidlig i karrieren blir vi også trukket inn i et tekstilt univers med mønstrete stoffer stoppet i myke former som kan minne om tarmer og andre indre organer.
​
Torhild Berg har en utforskende holdning til ulike materialer, teknikker og mulighetene i de; og behersker mange ulike typer håndverk, men hun undersøker samtidig hvordan hun kan bryte reglene og konvensjonene i de ulike teknikkene hun tilegner seg og bruke de fritt på nye måter. Hun har i tillegg til skulpturelle arbeider også en stor produksjon bak seg med todimensionelle arbeider på papir og andre overflater, tegning, maleri og grafikk, og collager. I mange av disse verkene finner vi også en forkjærlighet for det organiske, med motiver hentet fra naturen og samtidig referanser til hjemlige tekstiler og tapetmønster, med hjemmet og bruksgjenstander som en kilde til stadig nye verk.

​Åpningen av Herman Breda Enkeruds utstilling «Need of assistents» ble en knallsuksess! Takk til alle som kom og skapte god stemning i vårt galleri, og en stor takk til kunstneren selv!!! En leken og humoristisk utstilling med et godt formspråk. Vises både i galleriet i 2. etasje og i foajeens sosiale sone i 1. etasje på Festiviteten i Mysen 👌🏻

Utstillingen står til 26. oktober
Åpnet lørdager og søndager fra 12:00 til 15:00
Sig torsdager fra 16:00 til 19:00

Gratis inngang
VELKOMMEN!!!

Need of assistance
Herman Breda Enkerud
​Indre Østfold Kunstforening 11.-26. oktober

En ny generasjon inntar Indre Østfold Kunstforening med Herman Breda Enkerud. ( f. 1993)

I utstillingen «Need of assistance» viser han tegninger, malerier og pappmasjéarbeider fra de siste tre årene. Han har sin bakgrunn som tegneserieskaper, og tekst, bilde, humor og satire er fortsatt et sentralt element i bildene. Maleriene er i gouache eller akryl på papir, og her lager han sitt eget fargerike univers hvor det er lett å føle seg hjemme. Men han viser også pappmasjéskulpturer og originaler fra tegneserien «Du har ingen makt i denne situasjonen»

Enkerud sier selv: «I mitt kunstnerskap er jeg opptatt av hva som former våre drømmer og fantasier. Hva påvirker vår forestillingsevne og vårt begjær? Hvilke fremtider vi klarer å forestille oss? Hva anser vi som mulig? Vi lever i en urolig tid hvor vi stadig ser innover for å finne kontroll. Kroppen er et territorium som skal optimaliseres, og jeg-et er et brand som skal markedsføres.»

Herman Breda Enkerud har en mastergrad i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Breda har tidligere vist arbeider ved visningssteder som Tegnerforbundet (Oslo), Kunstverein Leipzig (Tyskland) og Studio 17 (Stavanger). I 2023 ga Breda ut tegneserien «Du har ingen makt i denne situasjonen» på forlaget Foot Books, som også ble valgt ut til utstillingen «Tegnerforbundets utvalgte 2023». Breda har stilt ut arbeid på Høstutstillingen i 2018 og i 2025. «Need of assistance» på Indre Østfold Kunstforening er Bredas første soloutstilling.

Espen Tveit har i hele sin karriere tatt mye bilder fra Mysen. Tidligere har han vist eldre Mysenbilder i kunstforeningen, men denne helgen viser han foto fra perioden 2000-2005. Ikke så lenge siden, men mange vil bli overrasket over hvor mye som har forandret seg på denne korte tiden.
Men ved siden av å være en historisk dokumentasjon, vil vi også få se stor fotokunst i små formater. Tveit har i de siste årene fått mye fortjent oppmerksomhet og stor suksess med utstillinger i sentrale gallerier og store innkjøp til Nasjonalmuseet.


Indre Østfold Kunstforening
Festiviteten Kino og Kulturhus 2.etg.
Lørdag 23.8 kl 14-18
Søndag 24.8 Kl. 12-15


Velkommen til åpning lørdag 23.8 kl 14!

Aleksi Wildhagen
Innstilt og oppspilt, samlingsforvaltning
03. - 25. mai 2025
Åpning 03.mai kl. 14.00
 
Premisset for denne utstillingen ble forseglet, da jeg 10. april, hentet arbeider lagret i en container som har stått lukket og låst på Hvittingfoss i åtte år. Et grovt utvalg av alt dette, samt nyere arbeider fra atelieret, altfor mye selvfølgelig, kjøres til Mysen og utstillingen komponeres i løpet av monteringsuken. Ideelt fungerer utstillingen både helhetlig som maleriinstallasjon, samtidig som arbeidene kan oppdages separat og stykkevis. 

Haptisk midtkarriere 
Dette er ikke en retrospektiv. Det er heller ikke en midtkarriereutstilling, som uansett er et utrolig latterlig begrep, helt på linje med haptisk. Sistnevnte skal liksom forklare at en (kunst)gjenstands egenskap oppleves sterkere ved berøring enn ved synssansene, men forblir i enhver kunsttekstsammenheng tåkeleggende. Ikke bare er ordet jålete og liksomklokt. Det er faktisk fristende å påstå at skribenter som skriver haptisk, har for vane å bruke kunsten som springbrett for intellektuell onani og posisjonering i miljøet, på bekostning av emosjonell respons og tilstedeværelse reflektert i tekstene.
Ved å henvise noen til en ¨midtkarriere¨, nagles kunstneren til korset i en ovenfra og ned-holdning, der den skriftlærde gjør seg til herre over kunsten og plasserer kunstneren i bås. For mellom linjene påberoper skribenten seg overblikk over kunstnerens karrierefremtid i tillegg til fortid og nåtid. Selv om man gjerne påstår at noen er halvveis i livet, basert på alder, vet vi samtidig at fremtiden er uviss. ¨Midtkarriere¨ har derimot en stupid aura av objektiv fakta. Det er da komplett umulig, for ikke å si irrelevant, hvor i karrieren kunstneren befinner seg, all den tid karrierer går opp og ned, hit og dit, tar pauser, forsvinner og gjenoppstår, kunstnerkarrierer er ulineære (kunst(nerne) beveges i en egen tids(u)logikk). Og hva med etterlivet, det hinsidige, når slutter karrieren liksom? Skal vi bare forstå ¨midtkarriere¨ som tiden det har tatt versus tiden det er igjen, ... hallo... hallo, noen hjemme, er vi på sportsrevy eller fesjå? 
Sann mine ord, når slike ord benyttes (som de ofte blir uten problematisering) gjør skribenten seg medskyldig i åndelig horeri for kapitalen. Og det er vel ingen tjent med i det lange løp, enten vi her snakker om kulturell, intellektuell eller pengemessig kapital.
Nok om det, vi kan jo bare le litt overbærende av dem, disse søte men snusfornuftige ¨tenkerne¨. Vel, tilbake til maleriet og utstillingen: Velkommen og værsågod skulle jeg si!  

Aleksi Wildhagen Oslo 24/4/2025  

Bio: 
Aleksi Wildhagen (f. 1976) er en norsk-finsk maler med en forkjærlighet til det kompliserende bildet med estetisk egenkraft. I motsetning til mye maleri som forventes å skulle være friksjonsløst, på linje med spa-opphold i hverdagen, mener, og har Wildhagen alltid ment, at kunsten bør etterstrebe skjønnhet, ja, men ikke uten motstand. Bilder er språk det tar tid å sette seg inn i. Maleriet er utømmelig, og et godt bilde fortsetter å skape undring, begeistring og gjerne hodebry. 
 
Aleksi Wildhagen har vekslet mellom å male abstrakt og figurativt fra barndommen av. Etter ni års fagutdannelse gikk han ut fra kunstakademiene i Trondheim og Helsinki i 2004 med en mastergrad, og har malt siden. En viktig dreining i kunstnerskapet oppstod i 2011 da han begynte å jobbe utendørs med tegning og maling i by og bygd. Denne praksisen ble senere utviklet til kunstnergruppen -& Co., først med Patrik Entian og siden supplert med Jens Hamran. Etter 2014 er praksisen hans delt mellom atelierarbeid alene, og friluftsmaleri med -& Co. Wildhagen har publisert cirka hundre kunstanmeldelser i Morgenbladet, og har stilt ut ved en rekke større og mindre kunstinstitusjoner i inn- og utland. ​